Ingen endring i reglene for boliglån

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Det blir ikke strengere krav til egenkapital.

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. januar 2020. Kravene i dagens boliglånsforskrift videreføres i den nye forskriften som skal gjelde frem til 31. desember 2020.
– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres. Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier finansministeren.

Boliglånsforskriften stiller krav til lånets belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.
– En uendret fleksibilitetskvote gjør at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk, for eksempel når de behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital, sier Jensen.

Husholdningenes gjeld er fortsatt en risiko
Den vedvarende veksten i husholdningenes gjeldsbelastning er et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Det er bred enighet i norske og internasjonale fagmiljøer om at den høye gjelden i husholdningene utgjør en sårbarhet for norsk økonomi. I september publiserte det europeiske systemrisikorådet (ESRB) en advarsel om at det norske boligmarkedet utgjør en kilde til systemrisiko for finansiell stabilitet. Den siste tiden har imidlertid kredittveksten kommet noe ned, og boligprisene har stabilisert seg.
– Utviklingen i kreditt- og boligmarkedet og hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier at vi bør videreføre kravene i gjeldende forskrift. Samtidig deler jeg Finanstilsynets bekymring for at stadig flere lån gis til låntakere med gjeld tett opp mot forskriftens grenser. Det er viktig at bankene gjør forsvarlige kredittvurderinger også innenfor forskriftens rammer, sier Siv Jensen.

Særskilte krav i Oslo
I 2017 ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo som svar på den høye prisveksten. Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til 8 prosent mot 10 prosent i resten av landet. Kravet om maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet. Disse kravene videreføres i den nye forskriften.
– Selv om boligprisveksten i Oslo nå har stabilisert seg noe, kan vi ikke utelukke nye perioder med urovekkende høy prisvekst. Økte priser vil gjøre det vanskeligere for folk å komme inn på boligmarkedet. Særkravene har trolig bidratt til å redusere omfanget av boligkjøp for investeringsformål i Oslo, sier Jensen.

Del dette på:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

CAPTCHA ImageChange Image