– Praksisbrev er en god ordning for ungdom som ellers ville falt utenfor, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Regjeringen gjør nå ordningen med praksisbrev nasjonal.

Forslaget om å skape en alternativ vei i den videregående opplæringen ble særlig støttet av NHO da en partssammensatt arbeidsgruppe fremmet forslaget for om lag ti år siden. Dette var også et tema på NHOs årskonferanse i januar i fjor.

Målet med ordningen er å fange opp unge som av ulike årsaker ikke passer for videre skolegang, og gi dem en mulighet til å ta fag-/svennebrev gjennom opplæring i bedrift rett etter ungdomsskolen. I 2007 ble en prøveordning med praksisbrev startet i tre fylker. Nå blir ordningen nasjonal.

Praksisbrev gir ungdom et alternativ
– NHO har hele tiden ment at ordningen med praksisbrev skal være tilgjengelig over hele landet. En av vår tids største utfordringer er ungdom som faller utenfor og for denne gruppen er praksisbrev ett av flere gode tiltak. Vi skal gi ungdom som står i fare for å falle utenfor et alternativ, sier Skogen Lund.

Praksisbrevet er en yrkeskompetanse som gir et kompetansebevis etter to år med veksling mellom skole og privat/offentlig virksomhet. Praksisbrevet gir sluttkompetanse, men også rett til å ta fullt fag- eller svennebrev for den som ønsker det. NHO liker å se på praksisbrevet som et delmål til fullt fagbrev.

Gode resultater
I følge en rapport fra NIFU fra i fjor, laget på oppdrag av Akershus fylkeskommune, er 45 prosent av elevene som droppet ut av videregående i jobb, mens 70 prosent av de med praksisbrev er i jobb.

– Vi ser gjerne på muligheter for å utvide ordningen også til nye fag og nye målgrupper som for eksempel voksne ufaglærte. Gjennom et praksisbrev kan ufaglærte vise til en dokumentert fagkunnskap som gir yrkesstolthet og kanskje motivasjon til å tilegne seg enda mer kompetanse – både formell og uformell, sier Kristin Skogen Lund.