Det tekniske beregningsutvalget anslår årslønnsveksten i 2014 for ansatte i de største forhandlingsområdene til i gjennomsnitt om lag 3,2 prosent. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2013 til 2014 var 3,1 prosent.

Den foreløpige rapporten fra beregningsutvalget ble presentert denne uka. Deres beregninger legger mange av premissene foran lønnsoppgjøret.
Lønnsoverhenget til 2015 anslås av utvalget i gjennomsnitt til om lag 1,4 prosent i de største forhandlingsområdene. For hovedområdene varierer anslagene fra vel 1 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 2 prosent for statsansatte.

Reallønn etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn anslås å ha økt med 1,6 prosent fra 2013 til 2014. Dette er noe lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2012 til 2013, noe som skyldes en lavere lønnsvekst før skatt. Lavere skatt på lønn fra 2013 til 2014 ga et positivt bidrag til veksten i reallønn etter skatt. Variasjonen i reallønn etter skatt mellom de ulike forhandlingsområdene var relativt små, mener utvalget.

Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2,25 prosent fra 2014 til 2015. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2015 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, oljeprisen og elektrisitetspriser. Det er altså flere usikkerhetsmomenter for den norske økonomien framover.

Sysselsettingen økte med 1,1 prosent i 2014, om lag som i 2013. Likevel økte arbeidsledigheten gjennom andre halvår av 2014. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for året som helhet var 3,5 prosent.

– Dette er i tråd med de forutsetningene som ble lagt under hovedoppgjøret i 2014, og viser at det norske systemet for lønnsdannelse fungerer godt. Resultatet fra 2014 viser et fornuftig lønnsoppgjør som sikrer kjøpekraft for lønnsmottakerne, samtidig som det ikke forverrer bedriftenes kostnadssituasjon sier LO-leder Gerd Kristiansen.
– Vi ser også at lønnsutviklingen er svært parallell for de fleste delene av arbeidslivet. Det er viktig for å sikre solidariteten og bærekraften i den norske modellen, sier Kristiansen, som mener det er en fordel at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden synes å dele virkelighetsoppfatning foran mellomoppgjøret i år.

– Vi er glade for at LO og de andre hovedorganisasjonene har en felles og realistisk virkelighetsforståelse av norsk økonomi, sier Svein Oppegaard i NHO.

Oppegaard understreker at når vi nå går usikre tider i møte, forsterkes behovet for omstilling:
– Samtidig med at oljeprisen har sunket vesentlig har også den norske kronen svekket seg. Valutakursene skifter raskt, og bedriftene kan ikke basere et permanent lønnsnivå på en midlertidig svak krone sier han.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør.