I går lanserte kunnskapsminister Jan Tore Sanner det som hevdes å være den største endringen i videregående skole siden kunnskapsløftet i 2006. Hovedgrepet er at yrkesfagelevene skal få mer spesialisering og praksis allerede på VG1.

Med dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene.

– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner. Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Byggteknikk bli delt i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Endringene gjennomføres fra høsten 2020.

Utdanningsprogrammet for Bygg- og anleggsteknikk beholdes, men det kommer flere nye utdanningsprogrammer i andre fag. Et av dem er Design og tradisjonshåndverk. Enkelte lærefag blir faset ut fordi de ikke lenger er relevante for næringslivet.

Fornøyde organisasjoner
NHO er spesielt for glad for at innspillene fra næringslivet ser ut til å ha blitt tatt på alvor.

– En stor del av våre bedrifter etterspør yrkesfagkompetanse. Denne nye strukturen svarer i stor grad på de behovene våre medlemsbedrifter har for fremtidens fagarbeidere, sier Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO.

NHO er godt fornøyd med den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene. Den gir store muligheter for å utvikle relevant yrkesfaglig kompetanse på nye næringsområder, som IKT, media og reiseliv. IKT og medieproduksjon og Salg, service og reiseliv blir helt nye programområder. Vi går nå fra åtte til ti yrkesfaglige programområder som i enda større grad vil kunne fange opp bredden i arbeidslivet.

Også Byggenæringens Landsforening (BNL) er fornøyd, men detaljene avgjør hvor godt dette er.
– De store linjene lover godt, og mange av BNL og bransjenes innspill er blitt lyttet til, men vi venter spent på flere detaljer, sier Jørgen Leegaard, direktør for Samfunnspolitikk i BNL.

________________________________
Tekst og foto: Knut Randem