Å velge lærebedrift går mye på følelser, erfaring og en og annen anbefaling. Det forteller fire reflekterte lærlinger i murerfaget om veien fram til plassen som lærling.

De fire lærlingene er sammen med andre murerlærlinger samlet hos en leverandør for å lære mer teori og få erfaring i praktiske metoder og arbeid i våtrom og flislegging.
Hvorfor valgte de å bli håndverkere og hvorfor valgte de dette faget?
– Det var i hvert fall tilfeldig at jeg valgte murerfaget. Jeg tenkte at det var greit å ha et trygt fag i bunnen, sier Christoffer Hebenes.
– Og så er det praktisk, alltid noe nytt, skyter Andreas Krange inn.
– Murerfaget fikk jeg interessen for på Vg1. Synes jeg får gjort mer fram til ferdig resultat her enn i andre fag.
Nestemann har neppe noe valg, arvelig belastet som han er. Richard Herland er fjerde generasjon håndverker og tredje generasjon murer.
– Jeg har hatt mange sommerjobber i faget. Dessuten var jeg lei skole, hadde erfaring og mange kontakter i faget, sier Herland.
Gulam Sarway kommer fra en praktisk anlagt familie. Han mener håndverksfagene er viktige fordi det gjør det mulig å stå på egne ben så raskt som mulig. Han fant ut at han hadde egenskaper som gjorde at han egnet seg godt som murer.

Valg eller press?
Hvem velger egentlig yrkesretning. Er det forventninger fra familie, rådgivning på skole eller egne interesser? Svarene spriker i alle retninger.
– Vi var fire på vår skole som valgte dette faget. Men det var resultat av et press fra skolen. Helt greit det, sier Hebenes.
Ellers blir det jo ingen som velger fagene med minst søkning, slår Krange fast.
Det var ikke familien som presset på for at Herland skulle velge dette faget. Heller tvert i mot. Å komme fra en håndverkerfamilie med flere generasjoner i faget førte isteden til at han ble frarådet å velge murerfaget. Bli heller elektriker, fikk han råd om.
Han er heller ikke den første generasjonen i familien som ble frarådet å velge samme fag som far. Og heller ikke den første til å trosse rådet.

Å skaffe seg læreplass
Det er slett ikke enkelt å velge sin framtidige arbeidsplass når man er ny i et fag. Hvor vil jeg trives? Hvor kan jeg få variert arbeid? Er det noe arbeid jeg ikke vil gjøre? Er det noen som er spesialister på det jeg liker best? Hvor holder bedriften til og hvor er byggeplassene? Spørsmålene er mange og i noen fag har mulighetene blitt mindre de senere årene. Og fikk de noen hjelp til å finne fram?
– Skolen ville vi skulle finne bedriften vi ville ha læreplass i selv. Det var vanskelig å finne fram så jeg måtte høre på anbefalinger fra andre, sier Hebenes. Han så seg ut murmester Rolf Holm. Det lyktes og han fikk læreplass der.
Også Krange lyttet til anbefalinger. Han besøkte murmester Knut Guttorm og valgte den uten å lete videre.
– Det var den første bedriften jeg besøkte, men det virket som en hyggelig familiebedrift, så ditt ville jeg, sier han.

Utplassering er viktig
– Da jeg gikk på Vg2 hadde vi utplasering i bedrifter. Mine utplasseringsuker var i Veidekke, forteller Gulam Sarway.
– Etter det var det ikke like lett å gå tilbake til skolen. Så jeg ba om å få være i bedriften så mye som mulig.
– Heldigvis fikk jeg til en ordning hvor jeg fikk være ute i bedriften på verksteddagene. To dager i uka. Da vi skulle søke læreplass, søkte jeg hos Veidekke og en bedrift til. Veidekke svarte først. Dem hadde jeg erfaring med.
– Jeg er overbevist om at utplasseringen i bedriften var avgjørende for at jeg fikk lærekontrakt der.
Herland var også utplassert, men for han gikk det ikke like greit.
– Først var jeg utplassert i et fasaderehabiliteringsfirma. Der var det bare sjefen som snakket norsk. Det var grunn nok til å ikke bli der. Så ble jeg utplassert hos en større entreprenør, men der sto jeg og gjorde den samme jobben i to uker. Det var litt kjedelig.
Så ble han utplassert hos Moderne Byggfornyelse. Der fikk han variasjon i arbeidsoppgavene.
– Det var noe annet. Der fikk jeg seks ulike typer arbeid i løpet av to uker. Denne variasjonen i arbeidet var avgjørende for at jeg søkte lærlingplass hos dem. Og det er der jeg er nå.
Sarway råder andre elever til å være tidlig ute når de skal søke firmaene. Søke flere steder og å vise intitiativ er viktig, mener han.
Og hvordan trives de som håndverkere?
Alle trives godt med lærlingsituasjonen sin. Bare en ser videre. Han ser for seg å gjøre noe annet etter svenneprøven, men heller ikke han vil ut av faget.
– Kanskje noe som dette, sier han og nikker rundt seg i leverandørens lokaler.

______________________________
Tekst og foto: Knut Randem